Debatt

Høgskoleverket ba en nordisk bedømmergruppe granske filosofi faget i 2004.Vi lærte mye om faget av samtalene med studenter, doktorander, lærere, institusjonsledelsen og fakultetsledelsen ved alle Sveriges filosofiske institutter. Jeg lærte også mye om universitets- og høyskolesektorens skjebne i Sverige.
Utbildnings- og kulturminister Leif Pagrotsky foreslår en styrking av medisin og naturvitenskap i proposisjonen Forskning för ett bättre liv. Men dersom Riksdagen ønsker et bærekraftig kunnskapssamfunn må den styrke hele sektoren. Paradoksalt blir svensk finansiering ennå viktigere når forskning styrkes ellers i Europa. Stikkordet er mobilitet. Universitetssektoren selv er ikke ukjent med europeisk mobilitet: Frankrike og Italia har hatt nordiske studenter i mer enn 800 år. Det nye er den globale økonomi der kunnskap skal gi konkurransefortrinn.

TO EUROPEISKE TILTAK gjør det ennå viktigere – og vanskeligere – å sikre Sveriges komparative fortrinn. Utdanningsministrenes Bolognaerklæring 19 juni 1999 sa at Europa skal bli et ”kunnskapssamfunn”. Sammenlignbare utdanningsgrader og karakterer skal øke mobiliteten og dermed kvaliteten på høyere utdanning i konkurranse med USA. I mars 2005 kom et forslag om et europisk forskningsråd som skal finansiere høykvalitetsforskning. Hva blir Sveriges styrke innen utdanning og forskning? Universitetenes klassiske oppgaver er å yte kvalitetssikret forskning og forskningsbasert formidling og undervisning uavhengig av studentenes kjøpekraft. Målet må være å fortsette å sikre arbeidsplasser, et bærekraftig, rettferdig og demokratisk styre, og dyktige ledere i Sverige og Europa. Studentene må beherske kunsten å nyttiggjøre seg kunnskap. Som borgere og morgendagens samfunnsledere må de lære å foreta selvstendige og kritiske bedømmelser av informasjonsflommen, og de må formulere, analysere og løse problemer. Som bedriftsmedarbeidere må de være kritiske og konstruktive, for bare slike bedrifter vil overleve i morgendagens marked.

I DAG UTFØRER de filosofiske instituttene dette samfunnsoppdraget med høy kvalitet. Studentene trenes i de filosofi ske håndverk: å se, forstå og argumentere om dilemmaer, hypoteser, og alternativer. De får kritisk innsikt om de beste svar vi mennesker hittil har funnet om språkets og erkjennelsen forhold til virkeligheten, om etikk, logikk, vitenskaplig virksomhet og om meningen med livet.
Men høy kvalitet er ikke lenger godt nok. Om få år kan de beste svenske ungdommer studere ved Cambridge, Harvard eller Tokyo universitet, fra sin laptop på kafé i Kungsgatan – eller i Barcelona eller Laos. Hvorfor skal de velge seg svenske universiteter, og bli i Sverige etterpå?
Fagevalueringene bidrar til å styrke kvaliteten dersom de gir institusjonene innsikt i sine svakheter og beste særpreg.
Alle instituttene sliter med underrekruttering av kvinner.
Men på den positive siden fant vi små miljøer med nærhet mellom lærer og student, store steder med større forskningsmiljøer; institutter i internasjonal forskningsfront, fl erfaglige samarbeid om helse, matematikk, politikk, informasjonsteknologi eller nevrologi. Slike unike profiler blir viktigere i kampen om studenter, ansatte og ressurser.

EN KLAR STYRKE er institusjonenes dyktige lærere. De gir kvalitetstid til undervisning og veiledning, langt mer enn arbeidsgiver kan forvente. Men den kroniske underbudsjetteringen av forskning og undervisning gjør at dagens høye kvalitet på forskning og undervisning ikke er bærekraftig.
Heltidsstudenter i filosofi har ofte kun to lærerledde møtetimer i uken! Noen institutter finansierer ikke forskning men tilbyr ansatte i høyden ubetalt forskningspermisjon!
Konsekvensen kan være at Sverige om noen år kun har et B-lag og et C-lag av universiteter og høyskoler. Dersom de ikke kan sikre et ”nära samband mellan forskning och utbildning” er de ikke engang universiteter og høgskoler i Høgskolelagens forstand.
Hva skal friste neste generasjon til forskeryrket eller studentliv ved slike institusjoner?
Hvem vil vel være ansatt ved et universitet‚ uten tid og ressurser til å forske og undervise? Hvem vil vel være student der?
Riksdagen må huske at et mer mobilt Europa gjør det enda mer fristende for studenter, administrasjon og forskere å fl ykte fra underfinansierte universiteter og høyskoler.
Hva må gjøres? Myndighetene har trodd at ressursbehovet for forskningsbasert kvalitetsutdannelse kan reformeres bort. Tvert imot: en ufinansiert reform som befodringsprofessurer skaper ikke kvalitet, men reduserer utdanningstilbudet. Finansieringen av høyere utdanning må opp på et permanent høyere nivå.
Sverige bør ta etter California, Michigan, Wisconsin, Minnesota og flere andre delstater i USA, med gode offentlige universiteter med halvparten så mange studenter per lærer som i Sverige.
Mer ressurser til svenske universiteter må til, ellers vil mobile og kvalitetsbevisste studenter og forskere forlate Sverige. Og det var jo ikke hensikten med Bolognaerklæringen og et europeisk forskningsråd.

ANDREAS FØLLESDAL
professor i filosofi , Universitetet i Oslo,
var del av bedømmergruppen for
filosofi faget utpekt av Høgskoleverket.

Rapporten Utvärdering av grund och
forskarutbildningen inom filosofi –
området vid svenska universitet och
högskolor finns på www.hsv.se.


Kategorier: Arkiv